– Røkke og Gjelsten dret seg fullstendig ut
AFC WIMBLEDON - MILTON KEYNES DONS:
«We'll never be mastered by Norwegian bastards, we're Wimbledon AFC - not Milton Keynes».
Sangen runger ofte over Plough Lane sør i London når AFC Wimbledon er i aksjon, og nordmennene det siktes til er Bjørn Rune Gjelsten og Kjell Inge Røkke.
Drøyt 20 år etter at de norske forretningsmennene solgte seg ut av Wimbledon FC, etter først å ha besluttet å flytte klubben til Milton Keynes, 80 kilometer nord for London, er de langt fra glemt.
– De dret seg fullstendig ut da de kjøpte Wimbledon, fordi de kjøpte egentlig bare en bunke med regninger. De kjøpte en klubb som ikke eide en bane, og hva har du kjøpt da? Du har kjøpt en utgiftspost.
Det sier supporter Hans Petter Bakke, som har fulgt Wimbledon tett helt siden han gikk på den norske skolen i området midt på 80-tallet.
Nettavisen har ikke lyktes med å komme i kontakt med Bjørn Rune Gjelsten og Kjell Inge Røkke i forbindelse med denne artikkelen.
Bakke er medlem av supporterbaserte The Dons Trust, som i dag eier AFC Wimbledon.
Supporterne nektet å bli med på flyttelasset til Milton Keynes og opprettet i stedet AFC Wimbledon nederst i divisjonssystemet på starten av 2000-tallet.
Nå spiller begge lagene i League Two, og lørdag møtes de igjen til et derby som vanligvis går hett for seg.
Forrige sesong ble Wimbeldons Harry Pell bøtelagt for å skyte ballen mot Milton Keynes-supporterne under oppvarmingen, mens matchvinner Ronan Curtis feiret hoverende foran dem etter å ha blitt matchvinner.
For Milton Keynes Dons står ikke høyt i kurs, verken for AFC Wimbledon-fans eller andre supportere i England.
– Jeg synes i utgangspunktet det ikke er en fotballklubb fordi den er unnfanget på feil premisser. De har stjålet plassen fra noen andre i stedet for å bygge seg opp fra bunnen, sier Hans Petter Bakke.
I en artikkel i Daily Mail denne uken slår journalisten Matt Barlow fast at MK Dons har gått fra å være hatet til å bli irrelevant 20 år senere.
Heller ikke i egen by er Milton Keynes Dons spesielt store, og stadion med plass til 30.000 tilskuere, er stort sett svært glissen. På forrige hjemmekamp mot Walsall fant drøyt 6500 tilskuere veien til Stadium MK.
Mange av byens fotballinteresserte innbyggere kler seg i rødt, blått eller hvitt og reiser inn til London for å se andre klubber i stedet for å støtte byens eget lag.
– Jeg skjønner at noen har levebrødet sitt der, men det er en historieløs klubb og by. Den er bygd på betong, glassfiber og plastikk, mener Bakke.
Det skal nevnes at MK Dons har utmerket seg i England som en foregangsklubb med tanke på å bruke fotballen som et sosialt verktøy, blant annet ved å inkludere funksjonshemmede i idretten.
Drømmen om Premier League synes imidlertid langt unna og forrige måned solgte mangeårig eier Pete Winkelman klubben til et Kuwait-basert selskap, og Fahad Al Ghamin er klubbens nye styreleder.
Røkke og Gjelsten var ikke de første Wimbledon-eierne som så på muligheten for å flytte klubben.
Ron Noades var den første som så Milton Keynes som en aktuell lokasjon, mens Sam Hammam fikk til og med Premier Leagues godkjenning til å flytte Wimbledon til Dublin.
Det var imidlertid nordmennene som gikk til det drastiske steget, noe Gjelsten forklarte slik til VG i 2004:
– Kritikken ble nok noe overdrevet. Det er de som roper høyest som blir hørt. Jeg forstår at fansen er skuffet. Men uten eget stadion i Wimbledon var det ikke mulig å drive klubben derfra. Det tror jeg de fleste er enige om i dag.
Klubben leide Selhurst Park av Crystal Palace de siste årene før flyttingen.
Kjell Inge Røkke har ikke sagt mye om Wimbledon-tiden i pressen, men da han gjestet TV 2-programmet «Sommerøya» på starten av 2000-tallet sa han følgende:
– Det var i grunnen herr Gjelsten som ville ha en fotballklubb borti London. Vi hadde ikke råd til det største og beste, så vi kjøpte bortimot det dårligste. Jeg gikk på tvers av min egen overbevisning.
AFC Wimbledon tiltrakk seg 230 prøvespillere da klubben skulle starte opp igjen på nytt nederst i divisjonssystemet.
Seks opprykk i løpet av ni år fulgte, og i dag har supporterne selv kontrollen over driften gjennom The Dons Trust, der også Hans Petter Bakke er medlem.
– Av og til får jeg brev fra The Dons Trust, med spørsmål om vi vil tillate større investorer eller om vi vil ha det sånn som vi har det. For min del, så lenge vi er i minst i League Two, så er jeg fornøyd. Skal du opp helt der oppe, da må du selge ut. Dette er fanstyrt, og du føler at det er litt mer ekte. Nå er det vi som styrer det, sier Bakke.
Til tross for nedrykket med Drillo og fem nordmenn i spillerstallen, samt flyttingen til Milton Keynes under norske eiere bedyrer Bakke at han fortsatt blir godt tatt imot som nordmann.
– Når jeg er der borte prøver jeg å forfekte at Drillo hadde en spillestil som var ganske effektiv, da blir jeg ganske raskt klubbet ned. Jeg kommer ikke langt med å si at han gjorde store ting med det norske landslaget, flirer han.
– Når jeg og guttungen er der og ser kamp, så peker de ned på oss når de synger «norwegian bastards». Så ja, den synges ennå, og jeg stemmer i den, jeg.
P.S. AFC Wimbledon vant lørdagens oppgjør med Milton Keynes Dons 3-0.